Når vitnene kom til min dør var det umiddelbart de som startet samtalen. De satte seg straks i den stilling at de angrep meg med sannheten, og jeg sto som den som måtte forsvare meg. Dersom jeg begynte på et "argument", en påstand de måtte forsvare seg mot, var de kjappe å avbryte meg slik at de kunne snu til bake på samtalen. De var ikke interessert i å forsvare sin tro, men i å angripe min. Likevel gjorde de ikke dette med å si "alt det du tror er feil", men tvert imot med å fortelle meg at vår tro nesten er helt lik. De teller gjerne opp mange ting som vi er enige om, til å støtte dette. Saken er bare den at det "lille" de mener vi er unenige om, er så grunnleggende at alt annet blir bare bagateller. Jeg tenker selvsagt ikke gå nærmere inn på det her - noe de vil se som et bevis på at jeg har noen gode argument.

Men det er nettopp det som er saken. Jehovas vitner ønsker å ressonere ut ifra skriftene, som de kaller det^[1]. Vi som tror på Den Hellige Ånd, tror at det kun er han som kan gi overbevisning om synd og videre om nåde for syndere. Til tross for at diskusjoner kan være viktige, vil ikke det i seg selv føre et menneske nærmere Kristus. Det er det bare han som kan gjøre. Jehovas vitner tror derimot ikke at Den Hellige Ånd er vår Gud, men at han kun er en upersonlig kraft - på samme måte som elektrisitet. Derved er det opp til vitnene å overbevise nye medlemmer med logiske argumenter (evt. ved å bruke denne kraften?). De banker på døren og vifter med sin egen forstand og logiske evner. Min erfaring er at de holder Herren i fangeskap i sin egen fornuft og forbyr ham å gjøre noe som strider mot sin logikk. Gjør han noe slikt er det bevis på at det ikke er Herren, men Satan.

Matteus 7:21 sier "På fruktene skal dere kjenne dem. Plukker man druer av tornebusker eller fiken av tistler? 17 Et godt tre bærer god frukt, et dårlig tre bærer dårlig frukt" (NT05) Måten Jehovas vitner verdsetter sin egen fornuft og logikk over Herrens vilje og hans ord er en av fruktene vi kan kjenne dem på. En annen er at de avviser den treene Gud, og enda en at de avviser sjelens udødelighet. Videre, og mer tydelig, kan vi se at de tukler med selve skriften. De som noen gang har lest gresk, hebraisk, eller for den saks skyld noe annet språk en sitt eget, vil fort merke at vitnenes egen oversettelse, NWT, lukter av dårlig arbeid. Det som skal se ut som respekt for grunnteksten er i virkeligheten en måte å skjule dårlig arbeid. De har også fjernet ordet kyrios (Herre) fra den greske teksten, alle steder som kan kalles sitat fra GT. Der har de i stedet lagt inn YHWH som de utlegger Jehova. På denne måten kan de fjerne enda et argument! for at Faderen og Sønnen er den sammen. Jeg føler at noen ord som står i slutten av Johannes åpenbaring sier mye i denne sammenheng: "Jeg vitner for enhver som hører ordene i denne profetiske bok: Om noen legger noe til, skal Gud legge på ham de plagene som det er skrevet om i denne boken. Og om noen trekker noe fra ordene i denne profetiske bok, skal Gud ta fra ham hans del i livets tre og i den hellige by, som det er skrevet om i denne boken." (Åp 22:18-19 NT05) Å bytte noe ut vil vel både være å fjerne og å legge til.

Jeg tror ikke det er klokt å argumentere med Jehovas vitner i det hele tatt, selv en hvor sterk tro en har. De bruker sin logikk for å bryte ner troen til enhver de møter. De har så mange vanskelige spørsmål på lager at det er umulig å ha et klart svar til dem alle. Den som kan svare på et spørsmål blir umiddelbart angrepet med et nytt, og et nytt, og et nytt, helt til de har fått overhånden.

Til all lykke krever Jesus Kristus, vår Gud, ikke at vi forstår alt med vår svake fornuft. Han har gitt oss alt det vi trenger, av nåde, ved tro.

Fotnoter

[1] Boken "Ressoner ut ifra skriftene" har ferdig formulerte svar til nærmest alle argument Jehovas vitner kan møte i sine samtaler. Den har også mange råd om hvordan vitnet kan styre samtalen.