Jeg skal ikke nekte for at jeg har vært lite granne skeptisk inn i mellom. Når jeg kom hjem fra ferie lå utallige saker på skrivebordet mitt og ikke minst i epost-programmet. I tillegg var det jo også en del saker som jeg ikke fikk gjort ferdig før jeg dro på ferie. Å møte noe slikt er vagt sagt demotiverende. Likevel ble jeg overrasket å se hvor fort det faktisk har gått unna. (Lyset i enden av tunnellen blir stadig sterkere.) Det er klart at det alltid vil være arbeid som må gjøres - heldigvis - men det er ikke kjekt når det samler seg opp.

I forbindelse med jobben min skulle det ikke overraske meg om noen har merket at jeg løper rundt med kamera hele tiden. Kanskje noen også er blitt litt irritert av dette, men jeg håper det ikke er tilfelle. Sant å si føler jeg meg av og til som en av disse journalistene som alltid pønsker på en eller annen løgn de planlegger å sette i trafikk. Egentlig er det litt dumt av meg å tenke slik om journalister for selv om det finnes mange svarte får er det også veldig mange dyktige og ærlige slike. Dessuten er det ofte slik at når jeg selv tar bilder gjør jeg det med den hensikt å publisere dem i Fjellhaugbladet. Jeg har samlet mye stoff til neste nummer, men jeg mangler fremdeles en del bilder. Så.. jeg gir meg ikke helt ennå, og kanskje aldri for så tar neste nummer over. Dessuten har jeg også foto som hobby.

Ellers så skal jo jeg også studere. Jeg håper på å gjøre ferdig masteravhandlingen min før juleferien. Også Margrethe skal studere. Hun fortsetter på siste året av sitt lærerstudium.