Nå er gutten vår en måned gammel og da synes vi det er på tide å tenke dåp. Den vil finne sted i NLM's misjonssal i Oslo, søndag den 29. juni.

Endelig kan jeg melde ifra at jeg har blitt far til en liten gutt. Ved fødsel var han 56 cm lang og 3,9 kg tung. Han har lysebrun hud og masse mørkt hår. I dag fikk han endelig bli med mor og far hjem.

Jeg får stadig vek spørsmål om vi er blitt foreldre nå. Svaret er fremdeles at vi ble foreldre den dagen som ungen ble unnfanget. Den er ennå ikke født, men jeg skal si ifra når den kommer.

Akkurat som dere begynner jeg og Margrethe å bli litt utålmodige, men ungen tar den tid den trenger. Det er heldigvis ingenting vi kan gjøre med det. Vi har gjort det vi kan og vet om av forberedelser, så nå har vi bare å vente.

Dette er visstnok tiden da alle følger ekstra godt med postkassen og håper at skattesmellen ikke blir alt for stor. Mange har sikkert fått sin ferdigutfylte selvangivelse og bladd så fort som mulig til siste siden hvor sammendraget står. Ble det restskatt eller tilbakebetaling? Mitt brev kom i dag og til min store overraskelse ble det ingen dårlige nyheter. Jeg håper at dere andre også skal få sleppe dette.

På et helt annet tema så har jeg eksamen i profetrollen i GT på fredag. Jeg har kost meg i undervisningen og de siste uker i eksamensforberedelsen. Denne uken har jeg sittet fra morgen til kveld med eksamenslesing og stortrives. Så er det bare å håpe på at det går rett vei på fredag.

Det norske helsevesenet er i nyhetene titt og ofte. Omtalen som det får i media er nesten utelukkende negativ, og jeg lurer litt på hvorfor det er slik.

Javel, ifølge timeplanen er det nå påskeferie. Mange av mine medstudenter har nå reist hjem eller i hvert fall i retning av hytten. De som er igjen reiser vel i løpet av, eller rett eter helga. Jeg og Margrethe har der imot tenkt å bli her, vi.

For noen uker siden oppdaget jeg programmet Zotero. Det er egentlig en utvidelse til FireFox nettlesern, som gjør det enklere å sitere kilder i oppgaver, artikler og bøker.

Nå er det lenge siden jeg har hørt av meg. Sist fortalte jeg at jeg måtte tilbake til gresken i et NT fag jeg hadde på skolen. Nå er det andre ting på gang.

Om litt over en uke skal vi ha avsluttende eksamen i "dåpen i det nye testamente." For å få en god karakter er det avgjørende å ha en grunnleggende kunnskap til gresk.

Under trykk fra både Margrethe og mange andre ble jeg endelig nødt til å dra ned til legevakta. En ung lege (kanskje til  og med yngre en jeg) kikket litt og tok på foten. Legen konkluderte nesten med det samme at beinet ikke var brukket, men insisterte likevel på røntgenbilde. Når dette bildet så støttet konklusjonen slapp jeg å tenke på gips.

Men jeg fikk noe annet i stedet som ikke heller er så veldig kjekt. I en måned fra nå av skal jeg gå med en slags plastikkstøtte rundt ankelen.